Hjem   >   Lokalt nytt   >   Leserbrev   >   Kommunale føringer for skolenedleggelser
Folket på Meløy har tidligere reagert på nedleggelsestrusselen, og stilte opp og slo ring rundt skolen da det var snakk om å sende ungdomsskoleelevene til fastlandet

Kommunale føringer for skolenedleggelser

SONY DSC

Folket på Meløy har tidligere reagert på nedleggelsestrusselen, og stilte opp og slo ring rundt skolen da det var snakk om å sende ungdomsskoleelevene til fastlandet.

 

Torsdag 14.september legges det frem en sak for kommunestyret titulert ”Kommunale føringer for skolenedleggelser”. Denne har vært igjennom både Formannskap og Driftsutvalg der man har stilt seg positive til denne. Saken handler derimot ikke om det man skulle tro. Det fremstår i tittelen som om dette gjelder alle skolene i Meløy, men ved nærmere øyensyn ser man at det i praksis er et verktøy myntet på å legge ned øyskolene Bolga og Meløy ved første anledning. I føringen er det lagt opp til å først redusere antall elever ved å fjerne ungdomsskolen, for deretter å kunne argumentere med enda mindre fagmiljø før man tar resten.

 

Grunnen til denne konklusjonen ligger i antallet elever man foreslår som minstemål. Ingen av fastlandsskolene er i nærheten av å falle innenfor denne kategorien, og blir dermed tilsynelatende fredet fra nedleggelse i uoverskuelig fremtid, og dersom dette skal være retningslinjene for skolenedleggelse i Meløy kommune gjelder dette derfor kun øyskolene.

 

Dersom innstillingen til Driftsutvalget går igjennom i kommunestyret kan dette få flere voldsomme følger for øya Meløy, hovedsakelig fordi dette gir rom for ei kontinuerlig vurdering av skolens livsgrunnlag, basert på prognoser om barnetall. Å legge en slik klam hånd over et lite samfunn vil gjøre mer skade enn godt. Det bor rundt 200 meløyværinger på Meløy og øya er avhengig av sine kjærkomne tilflyttere. Rådmannens opprinnelige innstilling fremstår som ei bekymringsmelding over at man i det hele tatt lar folk bosette seg på øyene, da dette virker stride mot all sunn fornuft – kvantitet er kvalitet, er hovedargumentasjonen i saksfremlegget. Det er å håpe at kommunestyret ser at kvalitet i skolen alltid må være på dagsorden, men her kan øyene ikke forsvare seg offentlig, da man ikke tillater å vise til skolens resultater – man kan komme til å identifisere eleven det gjelder. Hvor blir det av dialogen da? Meløy Oppvekstsenter har over mange år hatt høyt kvalifiserte lærekrefter. Fagmiljøet blant elevene er bygget rundt fådeltskole-pensum(3-delt skole) og kan således ikke sammenlignes med fastlandsskolene. Til eksempel vil man i samfunnsfag ha felles pensumundervisning for inntil 15 elever i klasserommet, og det må man si er et anstendig fagmiljø.

 

Det er ikke foretatt ei konsekvensutredning av den økonomiske og samfunnsmessige effekten dette vil få for øyene og resten av kommunen. Dette betyr at det er fullt og helt opp til kommunestyret å definere hva som er et godt samfunn å vokse opp i i Meløy i dag. Et vedtak om at øyskolene kontinuerlig skal henge i en tynn tråd vil ikke skape oppblomstring ute i skjærene, snarere tvert imot. Frykten for å falle under sperregrensen vil være retningsgivende for innbyggernes og potensielle tilflytteres syn på fremtiden. Dette i motsetning til ei ytterligere oppblomstring man har sett foregå i et samfunn man har troen på. Å flytte til ei øy er et grundig vurdert verdivalg av elevenes foreldre og mange ville nok tenkt seg nøye om dersom det viser seg at øyas skole lever farlig. Ikke minst vil dette, med all sannsynlighet, blant annet påvirke boligprisene og dermed også kjøpekraften til innbyggerne, som i dag primært handler sine byggevarer og andre tjenester på Ørnes.

 

Spørsmålet kommunestyret må stille seg er: Er øyene interessante økonomisk og samfunnsmessig for Meløy kommune nå og i fremtiden? Dersom svaret er nei, stem for forslaget. Dersom svaret er ja, avvis saken i kommunestyret.

 

Med hilsen

Meløy Grendeutvalg v/Tine Bergmo Steinvei

FAU Meløy Oppvekstsenter v/Frank Wiik Rendal

Kommentarer

kommentarer