”Man lærer så lenge man lever” er et fint mantra. Og det viser til at man lærer noe nytt hver eneste dag. Men noen tar det nemlig ett skritt lengre. Det har faktisk blitt ganske vanlig at arbeidstakere slutter å jobbe i en periode på mellom seks og tolv måneder. Grunnen er at de ønsker å videreutdanne seg innenfor fagfeltet sitt. Dette er det som ofte blir omtalt som videreutdanning.

Lærere og sykepleiere er to yrkesgrupper som veldig ofte pleier å videreutdanne seg i håp om å få en bedre stilling.

Har du tenkt på alternativkostnaden?

Hva er det egentlig du taper på å ta et år på skolebenken? La oss si at du skal studere økonomi og administrasjon på BI. Studentavgiften ligger på 50,000 kroner for ett helt årsstudium. I tillegg skal du betale mat, husleie og strøm til rundt 80,000 kroner. Det er lett å tenke seg at totalkostnaden vil bli 130,000 kroner.

Men det er ikke riktig. Alternativkostnaden regner også med hva du vil tape på å gjøre valget ditt. Du går nemlig glipp av inntekt i hele den perioden du studerer. La oss si at du vil tjene rundt 250,000 kroner etter skatt. Kostnaden for året du videreutdanner deg vil da bli:

50,000 (skolepenger) + 80,000 kroner (kost og losji) + 250,000 kroner (tapt inntekt) = 380,000,-

Hva tenker du egentlig å studere?

Det er viktig å sette seg et mål for hva man skal lære. Hva skal du egentlig få ut av det? Har du tenkt til å ta en ny karrierevei? Vil du jakte en lederstilling i det selskapet du jobber i nå? Eller har du tenkt til å studere et språk for å satse på en expat-stilling i fremtiden?

Tenk på at utdannelsen faktisk skal brukes til noe. Ikke studer noe du ikke får noe særlig nytte av. Da vil du både kaste bort din egen tid, og ta opp en verdifull studieplass fra noen andre.

Hva med risikoen for å stå uten inntekt?

Statens Lånekasse for utdanning har ganske strenge krav til hvem som får innvilget stipend. Derfor er det viktig at du sjekker disse reglene før du setter opp budsjettet ditt. Det vil være veldig synd å budsjettere med inntekt du aldri vil få inn på kontoen.

Du vil nok uansett måtte regne med tapt inntekt. Spørsmålet blir hvorvidt du har tilgang på penger hvis ting begynner å gå dårlig. La oss si at bilen din streiker og du sårt trenger inntekt. Vil du ha spart opp nok penger til å gjøre det som kreves for å få den i kjørbar stand? Mye handler faktisk om risikoplanlegging. Det kan være fristende å ta seg et friår for å studere, men du er nødt til å vite med 100 % sikkerhet at du kan klare deg økonomisk.

Det er faktisk veldig vanskelig å gå fra full inntekt til å leve som en student.

Oppsummert: bør du ta et år med videreutdanning?

Kun hvis det kan betale seg. Det er mange måter du kan dra nytte av videreutdanning. For det første kan det være deilig med et lite friår. I tillegg kan det være greit å lære noe nytt som du kan bruke i din nåværende eller neste stilling. Ny kunnskap kan også hjelpe deg med å bli mer ettertraktet på jobbmarkedet.

Husk også på at du er nødt til å få budsjettet til å gå opp. Det finnes helt sikkert kostnader i hverdagen du nærmest tar for gitt. Når man er i fulltidsjobb har man ofte råd til å sløse litt med pengene. Spotify, Netflix, byturer og kaffe på Narvesen. Det er eksempler på uvaner du blir nødt til å kutte ut når du får mindre inntekt.